Det finnes flere spesifikke typer kreftbehandling som vil kunne påvirke pasientens fruktbarhet betydelig, derfor er det viktig å før behandlingen spørre om metodene for beskyttelse av fruktbarheten. Det er svært viktig å bevare genetisk materiale før du starter noen form for kreftbehandling, da denne negativt vil påvirke reproduksjonsfunksjonen.
Det finnes en rekke metoder for bevaring av fruktbarheten som brukes på kvinner, menn og barn som ennå ikke er i pubertetsalderen:
1. Bevaring ved hjelp av nedfrysning
2. Kirurgi for behandling av organer
3. Flytting av eggstokker
4. Bruk av GnRH-agonister under kjemoterapi
I tilfelle kreft i barndommen er det svært viktig å vurdere fruktbarhet, da barnets kropp fortsetter å utvikle seg og ulike kreftbehandlingsmetoder kan få uavvendelige konsekvenser for fruktbarheten i framtiden. Det er mulig å bruke nedfrysning av eggstokk- eller testikkelvev for å bevare fruktbarheten hos barn som ennå ikke er kommet i puberteten. Det er mulig å benytte nedfrysning av sæd, nedfrysning av TESA-prøver eller nedfrysning av testikkelvev for å bevare fruktbarheten hos menn. Utviklingen av sædceller gjenopprettes rett etter transplantasjonen av testikkelvev.
Kvinner som er diagnostisert med brystkreft, livmorhalskreft, livmorkreft, sarkom, Hodgkins lymfom og andre typer lymfomer må være nøye med å beskytte sin fruktbarhet. Dersom andre onkologiske sykdommer oppstår, må hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt. Nedfrysning av eggstokkvev anbefales i tilfelle en skulle få sykdommer som seglcelleanemi, thalassemi, aplastisk anemi, samt for kvinner med autoimmune sykdommer, som har gjennomgått mislykket immunosuppressiv terapi eller har genetiske mutasjoner som gir høy risiko for tidlig eggstokksvikt. Hos kvinnelige pasienter som anbefales ikke å gjennomgå hormonell stimulering, vil nedfrysning av eggstokkvev kunne bidra til å oppnå flere oocytter eller embryoer til vitrifisering. Når du planlegger en graviditet, blir eggstokkvevet transplantert tilbake i eggstokkene eller en annen del av kroppen - for eksempel overarmen eller bukveggen. Etter transplantasjonen gjenopprettes de reproduktive funksjonene - hormoner frigjøres og eggstokkfollikler begynner å modnes.
De vanligste ondartede svulstene som øker risikoen for å miste sin fruktbarhet er:
Disse maligne svulstene forekommer gjerne i reproduktiv alder, og de reagerer godt på behandlingen. I dag har kombinert kreftbehandling høy terapeutisk effekt, noe som øker overlevelsesraten. Derfor velger onkologipasienter ofte å føre et sunt liv og leve fullt ut. Pasienter med positive behandlingsutsikter blir stadig mer interessert i bevaring av fruktbarheten og gjenoppretting av reproduksjonsfunksjonen.
Vanligvis er det tre typer kreftbehandlinger - kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi (sammen med cytostatika, hormoner og immunterapi).
Etter å ha gjennomgått strålebehandling og kjemoterapi, ligger sjansen for spontan gjenopprettelse av eggstokkfunksjonen og påfølgende graviditet hos kvinnelige pasienter over 25 år ikke på mer enn 5 %.
Hvis behandlingsplanen inneholder radikale operasjoner, strålebehandling av bukhule eller bekken, høydosekjemoterapi med beinmargstransplantasjon eller systemisk antitumorbehandling, må pasienten informeres om potensielt tap av fruktbarhet.
Behandling av bukhule eller bekken med strålebehandling kan forårsake forverring av reproduktive vev: Alvorlige endringer i ovariestrømmen, ovariefollikulærfeil, skader på kimeepitel, samt endringer i livmorvev. Løsning: Bruk av eksterne skjold, flytting av eggstokker, oocyter, samt bevaring av embryoer, sæd, ovarie- eller testikkelvev gjennom nedfrysning.
Effektene avhenger av pasientens alder, behandlingens varighet og typene legemidler som er foreskrevet (alkyleringsmidler har den mest bemerkelsesverdige cytotoksiske effekten på gonadfunksjonen). Løsning: Bevaring av oocyter, embryoer, sæd, ovarie- eller testikkelvev gjennom nedfrysning, bruk av GnRH-agonister.
Det er nødvendig å rådføre seg med en onkolog og en spesialist på feltet reproduksjon for å kunne velge den optimale metoden for beskyttelse av fruktbarhet.
Onkologens oppgave: Ved første diagnose av en morfologisk verifisert ondartet svulst, må spesialisten informere en pasient som har nådd reproduksjonsalderen om mulig tap av fruktbarhet og metoder for beskyttelse av fruktbarhet før behandlingen settes igang.
Reproduksjonsspesiaistens oppgave: Å velge den optimale metoden for å bevare en kreftpasients fruktbarhet.
Genetisk testing for arvelig kreft
no
lv
en
ru
lt
se
